jeg lar meg selv råtne i femti år før jeg legger meg til å sove, for det er utmattende å vente på noe som aldri skjer. minst like utmattende er det å være i en gråsone uten briller, for hva ser du egentlig når du er fanget mellom lysehvitt og mørkesvart?
jeg lar deg spy opp alle ordene du aldri fikk sagt, og etter å ha venta i femti år til, begynner jeg å merke at det ikke var så mye å vente på, men at det heller var mye som ventet på meg.