kysset

jeg sikter på munnen din og lukker øynene. det er fint og bløtt. når jeg åpner øynene igjen, ser du litt ut som en fisk. jeg kniser.
så bøyer jeg meg frem og hvisker deg i øret. "husk å puste"
pusten din kiler meg i nakken. "lurt" sier du. jeg smiler.
"kjente du det bruse?"
jeg vinker. du gråter meg en vannflaske til turen. takk, tenker jeg.

2

Men hundre år er lang tid, og i mellomtiden hadde du spydd opp hele veien langs Finland til Kina. Jeg klappet deg på ryggen og håpte på at jeg egentlig aldri hadde truffet deg. Prr, sa du og stirret meg i øynene. Åh, jeg savnet deg allerede, og hatet deg intenst. Jeg mjauet så godt jeg kunne, og krysset fingrene for at du ikke merket noe.

Kanskje du bare burde stå?

Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å få din oppmerksomhet, dine kroppsvæsker, dine ubearbeida ord som kommer rett fra levra, dine avklipte tånegler, ditt uvaska hår, din tynne tunge.
Jeg hopper opp, deretter ned igjen, jeg løper til Påskeøyene og tilbake igjen, jeg ruller meg i en blomstereng bare for å bli dekket av blomsterstøv, jeg river av meg huden for å fryse om natten, jeg drikker opp alt verdens alkohol og spyr det opp igjen i din seng, jeg dypper øyeeplene mine i marineblå maling, jeg stirrer opp mot himmelen for å se alt og ingenting, jeg slikker huden din for å få lukta av deg inn i meg, men bare når du ikke merker det, jeg putter strikkepinner inni stikkontakter sånn at jeg kan føle meg levende, jeg ringer til Gud og Satan og lyver for dem, jeg følger etter deg overalt bare fordi jeg elsker deg.


Men likevel snur du ryggen mot meg og lener deg inntil beina mine, slik at beina mine begynner å skjelve. Jeg vil hoppe vekk så du mister balansen og faller bakover, ut i havet. Men jeg gjør det ikke, for jeg vet at du kommer til å savne meg når du er død.

1

Jeg lar alt renne over, enda litt til. Før jeg venter i hundre år, og river alt fra hverandre. Jeg smøyg meg inntil deg, og ønsket jeg kunne male som en katt. Istedet skjøt du opp ryggen, og jeg så hårene i nakken din reise seg. Det sitret.

F.I.T.H.T.O.T.S.T.K.Y.E.D.A.R.Y.L

Jeg er en lang fanfare. Jeg er en stor idiot. Jeg er en sur, gretten, pompøs fjording. Jeg er en uteligger. Jeg er en froks. Jeg er en gris.
Jeg er en symfoni, skrevet og utført av Lucifer selv, dratt opp av jorden, festet til asfalten, fylt med sæd og slengt over jorder større enn øyet kan se, flyttet fra pontus til pilatus, drept, stått opp igjen og voldtatt, satt inn i bok på bok, alle bøker, bøker om vold og bøker om hunder, bøker om stativer og bøker om aspartan. Jeg er halshogget og fritert i en ovn lagd av stjerner. Jeg er underlivet ditt. Jeg er drapsmannen. Jeg er høy, ganske høy. Jeg er tykk. Jeg er kåt. Jeg er sprit. Jeg er drasset fra Berlin, til stedet der stjernestøvet drysser ned på utallige dumme mennesker. Jeg er satan. Jeg er massiv, jeg er sterk. Jeg er deilig. Jeg er utrolig deilig. Jeg er massemorder, jeg er elsket av så mange at jeg ikke kan holde styr på det. Jeg er jeger. Jeg er dødelig. Jeg er et atlas. Jeg er en skjerm.

Men. Først og fremst, aller fremst i rekken, med den blåeste, kuleste kølappen, er jeg fryktelig mandig.

Jeg er pikk. Jeg er barn, jeg vil være ROMVESEN. Jeg stod på toppen av 17.mai toget. Jeg er stolt. Jeg er ikke større enn deg. Jeg stikker nåler i føttene. Jeg liker ikke postei. Jeg drikker ikke. Jeg sitter ikke. Jeg spiser ikke. Jeg snakker ikke, jeg går ikke. Jeg løper ikke. Jeg ligger ikke. Jeg flyr ikke. Jeg hopper ikke. Jeg klater aldri. Jeg svømmer ikke. Jeg klarer ikke holde kjeft. Jeg ser ikke. Jeg hører ikke. Jeg tenker ikke. Jeg roper ikke. Jeg synger ikke, skriker ikke. Jeg rapper iallefall ikke. Jeg spytter ikke. Jeg ronker ikke, jeg knuller ikke. Jeg leser ikke. Jeg skriver ikke. Jeg skyter ikke. Jeg har ikke tatt på deg.

Jeg er inrammet på vegger rundt om i hele verden. Det finnes ikke en sjel som ikke har sett meg, hatt meg, følt meg, hørt på meg, kjeftet på meg, eller blitt regelrett pult i ræva av meg. Jeg har skutt hull i skallen din med den abnorme kuken min så hardt at skallen din fortsatt ligger i flere tunsen biter utover rådhusplassen. 9 tusen.

NI TUSEN!

Jeg er deg. Jeg kontrollerer deg. Jeg har deg i meg, jeg er i deg. Du er meg, knips vekk.

"During the concerts, I will improve even more..", sa Maria Callas på TV-skjermen. Til slutt døde hun, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg tenkte mer på alle sommerfuglene under sengen min. Sommerfuglene som hadde blitt til søppel, og ikke kunne fly sin vei lenger, og jeg som ikke greide å sove der lenger, men sov på sofaen ute i stuen. Sofaen som var laget av altfor svak saft, og gulvet den stod på var laget av spaghetti og tomatsaus. Veggene var laget av absint, stuebordet med vannglasset på var laget av vin, og hjertet mitt var laget av deg.
Vi gikk ut, du badet i lava, jeg la meg ned i englestøv slik at jeg begynte å nyse. På vei hjem lo jeg av hvordan du så ut og hvordan du fløy. Litt senere hjalp jeg deg med å fly, for du fikk det ikke helt til.
Litt senere var maten klar, liksom.

DERE ER FORELSKA

Navn: Kaisa
Klasse: 7.
Fag: Aldersblanding

De banket på vinduet, men da jeg snudde meg sa de ingenting. Eller kanskje jeg bare ikke hørte dem. Men de kan da ikke tro at de kan stå der og hviske til meg gjennom vinduet.
Jeg fant den stripete genseren du la igjen. Og den dumme boka di. Jeg ville ikke ha noe av det.
Det eneste jeg beholdt var en hvit kabel. "Praktisk", tenkte jeg. Og den rødbrune mappen din. Det var som jeg kunne kjenne det spre seg, bare jeg tok i den. Alikevel måtte jeg ha den. Resten brant jeg, og det luktet herlig. Jeg tente forresten på med den stygge lighteren din, røykefaen. Utrolig nok fant jeg ingen tomme røykpakker. De hadde du klart å kaste selv.

SCHERING CORPORATION
Atlas Of Dermatology

Det brant i hele kroppen, og det kjentes som huden kokte under fingrene mine. Jeg kunne skrive med fingrene mine. Jeg stavet "JEG ELSKER DEG" i boblende, etsende eksem. Fitta mi ble en eneste stor rød blemme. Byllene som sprakk, rant nedover lårene mine.
Jeg gikk og la meg. Neste morgen drakk jeg kaffe.

albfabetet baklengs, og litt rotet til, brent opp, askegjort, tatt asken opp og blåst den utover et spikerbrett

ansvar...?

vet du hvor langt du kan løpe?

samsvar...?

har du prøvd å slippe taket, sånn at det faller ned i hodet på deg, for å se hvilke ting i huset som blir ødelagt?

har du trådd over en line av flammer?

har du sluppet alle fuglene dine fri på en gang, bare for å se hvor langt de flyr før de kommer tilbake?

har du lagt sigaretten ned og trekt deg inn i degselv og sett ett perspektiv som ikke eksisterer?

slutten er viktig. jeg dreper den, sånn at noe annet kan ta dens plass.