"During the concerts, I will improve even more..", sa Maria Callas på TV-skjermen. Til slutt døde hun, men jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg tenkte mer på alle sommerfuglene under sengen min. Sommerfuglene som hadde blitt til søppel, og ikke kunne fly sin vei lenger, og jeg som ikke greide å sove der lenger, men sov på sofaen ute i stuen. Sofaen som var laget av altfor svak saft, og gulvet den stod på var laget av spaghetti og tomatsaus. Veggene var laget av absint, stuebordet med vannglasset på var laget av vin, og hjertet mitt var laget av deg.
Vi gikk ut, du badet i lava, jeg la meg ned i englestøv slik at jeg begynte å nyse. På vei hjem lo jeg av hvordan du så ut og hvordan du fløy. Litt senere hjalp jeg deg med å fly, for du fikk det ikke helt til.
Litt senere var maten klar, liksom.