Kanskje du bare burde stå?

Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å få din oppmerksomhet, dine kroppsvæsker, dine ubearbeida ord som kommer rett fra levra, dine avklipte tånegler, ditt uvaska hår, din tynne tunge.
Jeg hopper opp, deretter ned igjen, jeg løper til Påskeøyene og tilbake igjen, jeg ruller meg i en blomstereng bare for å bli dekket av blomsterstøv, jeg river av meg huden for å fryse om natten, jeg drikker opp alt verdens alkohol og spyr det opp igjen i din seng, jeg dypper øyeeplene mine i marineblå maling, jeg stirrer opp mot himmelen for å se alt og ingenting, jeg slikker huden din for å få lukta av deg inn i meg, men bare når du ikke merker det, jeg putter strikkepinner inni stikkontakter sånn at jeg kan føle meg levende, jeg ringer til Gud og Satan og lyver for dem, jeg følger etter deg overalt bare fordi jeg elsker deg.


Men likevel snur du ryggen mot meg og lener deg inntil beina mine, slik at beina mine begynner å skjelve. Jeg vil hoppe vekk så du mister balansen og faller bakover, ut i havet. Men jeg gjør det ikke, for jeg vet at du kommer til å savne meg når du er død.